Kjøpe Bitcoin
Bitcoin BTC var verdens første og er verdens største og mest brukte kryptovaluta. Markedsverdien på bitcoin er i oktober 2022 på over 370 milliarder dollar. En bitcoin er delbar og kan kjøpes i mindre enheter kalt Satoshis som er verdt 0,00000001 bitcoin.
Ønsker du å handle Bitcoin BTC? Du kan trade bitcoin og andre kryptovalutaer i alle handelsplassene i listen nedenfor. Sammenlign og finn beste stedet for deg å handle kryptovaluta.
Hvordan kjøpe Bitcoin?
Du kan handle og trade Bitcoin (BTC) på to forskjellige måter.
- Trade Bitcoin (BTC) gjennom CFDer hos eToro eller Skilling. Da trader du på endringen i prisen på kryptovalutaen uten å eie den direkte. Du kan gå både long og short.
- Du kan også handle i kryptovalutaen gjennom å faktisk kjøpe kryptovalutaen på internasjonale kryptobørser.
En CFD er et finansielt instrument, som er en kontrakt, typisk mellom en megler og en investor, hvor den ene parten godtar å betale den andre forskjellen i verdien av et verdipapir, mellom åpning og lukking av handelen. Du kan enten holde en lang posisjon (spekulere at prisen vil stige) eller en kort posisjon (spekulere at prisen vil falle). Dette anses som en kortsiktig investering da CFD-er brukes innenfor kortere tidsrammer.
Kjøp og salg av Bitcoin i Norge
Finanstilsynet lanserte i 2019 en registerordning for vekslere av digital valuta. Det åpnet dørene for at norske selskap kunne tilby kjøp og salg av bitcoin til offentligheten. Bransjen er strengt regulert og alle foretak må registrere seg hos Finanstilsynet, uavhengig av omsetningsbeløp. Norske kryptovalutabørser er samtidig underlagt hvitvaskingsloven, med plikt om å rapportere mistenkelige transaksjoner til myndighetene. Per dags dato er det mulig å verifisere identiteten sin enten med VIPPS eller BankID.
Skatteregler i Norge
Skatteetaten har fastslått at det ikke skal tillegges merverdiavgift (MVA) ved kjøp og salg av bitcoin innad i Norge. Videre anses virtuell valuta som et formuesobjekt, som igjen betyr at gevinster skal beskattes på ordinær måte. Norske skatteytere er pålagt å innrapportere beholdninger til myndighetene i skattemeldingen ved utgangen av hver ligningsperiode.
Hvor kan du trade bitcoin i Norge?
Du kan velge helt fritt hvor du ønsker å handle bitcoin eller altcoins. Det viktigste er at du tar opp din kryptovalutatrading i ligningen. Gevinster i kryptovaluta er skattepliktig. De store internasjonale selskapene har mer og flere trading muligheter enn de mindre norske børsene. På for eksempelvis eToro kan du handle over 70 kryptovalutaer direkte på deres kryptobørs. I tillegg kan du blant annet handle aksjer på alle børsene i Skandinavia og på de store internasjonale børsene som på London og New York Stock Exchange uten courtage.
Den beste skandinaviske kryptobørsen blir snart lansert som heter Bluedot Crypto. Det er den første nordiske børs der du både kan handle i mange kryptovalutaer (over 40 stykker) og der du også kan Stake og Bonde kryptovalutaer samt å handle futures med mer.
De 3 norske kryptobørsene er litt enklere Firi (tidligere Miraiex), Kaupang Krypto og NBX (Norwegian Block Exchange) og tilbyr trading i kryptovalutaer, ikke mer avansert handel med staking og derivater.
Meget god sikkerhet med konsensusmekanismen Proof-of-Work
Bitcoin sin blockkjede bruker et konsensus mekanisme som kalles for Proof-of-Work. Proof-of-Work (PoW) anses som den sikreste konsensusmekanismen på markedet, sikrere enn Proof-of-Stake. PoW blokkjeder sikres og verifiseres av virtuelle gruvearbeidere i en prosess som kalles «Mining». Gruvearbeiderne prøver å være de første til å løse et matematikkpuslespill. Den som først klarer å løse oppgaven får oppdatere blokkjeden og blir belønnet med en forutbestemt mengde Bitcoin valuta av nettverket.
Proof-of-Work har flere fordeler, det er en enkel, robust og velprøvd måte til å opprettholde en sikker desentralisert blokkjede på. Når verdien av kryptovalutaen øker blir gruvearbeiderne oppmuntret til å bli med i nettverket, hvilket både øker kraften og sikkerheten i nettverket. Bitcoin blokkjeden er bygget i prinsipp for å kun være en kryptovaluta, hvilket betyr at blokkjeden kun trenger å behandle bitcoin-transaksjoner, omtrent som et stort sjekkhefte. I den alternative modellen Proof-of-Stake må blokkjeden også behandle et stort utvalg av smarte kontrakter, DeFi-transaksjoner, NFTer og andre innovasjoner, hvilket kan gjør utregningene mer kompliserte.
Den største ulempen til PoW er at prosessen er energikrevende fordi at den krever prosessorkraft for å fungere. Den andre kosensusmekanismen som heter Proof-of-Stake er utviklet til å være et kjappere, rimeligere og mindre resurskrevende system til å opprettholde. Men som sagt PoS har løpt inn i sine egne utfordringer, der løsningen for Ethererum ble å lage en helt ny blokkjede, som ble lansert i September 2022.
Bitcoin historikk og funksjonalitet
Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en form for digital valuta bygget på en idé Wei Dais b-money-forslag og Nick Szabos Bitgold-forslag. Prinsippene i systemet er beskrevet i Satoshi Nakamotos bitcoin-hvitbok fra 2008. Konseptet ble først beskrevet i 1998 av Wei Dai på mailinglisten til Cypherpunk.
Myntenheten ble utviklet i et desentralisert nettverk fri fra sentralbank fra januar 2009. Navnet refererer til åpen kildekode-programvaren der et peer-to-peer-nettverk kan handle med bitcoin uten tredjepart. Bitcoin er den første implementeringen av en blokkjede og «kryptovaluta».
Kryptovalutaen benytter offentlig nøkkelkryptering for å overføre beløp mellom kontoer. Alle transaksjoner er offentlige og lagres i en distribuert database. For å forhindre at de samme pengene blir brukt mer enn en gang for hver eier, implementerer nettverket en p2p-distribuert timestampserver som realiserer ideen om lenket Proof-of-Work. En fullstendig historie over transaksjoner lagres i databasen; for å redusere lagringsplassen på databasen benyttes et Merkle-tre.
Trenger ingen sentral utsteder
En elementær forskjell fra tradisjonell valuta er at bitcoin er fungerende teknologi som ikke trenger en sentral utsteder. Blokkjeden som gjør bitcoin mulig fungerer likt en distribuert database spredt over noder i et peer-to-peer-nettverk. Blokkjeden loggfører transaksjoner, og bruker kryptografi for å tilby grunnleggende sikkerhetsfunksjoner, som å forsikre at bitcoins bare kan brukes av personen som eier dem, og når en transaksjon er gjennomført, er den synlig for all fremtid. En bitcoin-betaling fremstår som anonym, siden den spores tilbake til en bitcoin-«lommebok» som bare er en serie med tall. Men alle kan se hvilken «lommebok» det er, og det skal være mulig å spore eierens identitet. Bitcoinmynter kan sendes over internett til hvem som helst med en «bitcoin-adresse» (den offentlige nøkkelen).
Bitcoin myntene bevares på en wallet
Myntene kan lagres virtuelt på en wallet i skyen, på en fysisk datamaskin eller på en fysisk wallet frikoblet fra nettet.
Verdihistorikk
Den totale bitcoin-økonomien ble 18. november 2012 verdsatt til 122 252 993 USD (95 780 478 EUR). 16. mars 2016 var verdien økt til 6,3 milliarder USD (5,7 milliarder EUR) Kursoppgangen fortsatte til desember 2017 før en sterk korreksjon over nyåret, før prisen stabiliserte seg rundt 6 000 USD per bitcoin, eller 100 milliarder USD medio 2018. I oktober 2022 ligger markedsverdien på bitcoin på over 370 milliarder dollar.
Hovedpoenget til Bitcoin
Hele hovedpoenget til bitcoin og dets peer-to-peer-teknologi er at kryptovalutaen ikke trenger sentralstyring for å fungere. Den trenger styring av folk i ett nettverk, men den trenger ikke å bli styrt sentralt. Blokkjeden skal gjøre det umulig for noen å fuske i nettverket. Det skal ikke være mulig for en part å tukle med informasjonen og overføringene av mynter i kjeden. På denne måten er det ment at den skal være rettferdig og sikker for alle parter involvert. Du skal ikke kunne bli lurt ved en overføring. Nettverket er åpent og hvem som helst kan se blokkjeden og observere transaksjoner i sanntid. Det finnes forskjellige tjenester som tilbyr slik overvåking.
Bitcoin rammeverk
På grunn av sitt desentraliserte rammeverk kan ingen form for tilsynsautoritet kontrollere bitcoin-valutaens verdi, noe som skiller den fra konvensjonell fiat-valuta Dette gjør at potensiell ustabilitet som følge av sentralbanker unngås.
Transaksjoner utføres direkte, uten noe finansielt mellomledd. Disse overføringene gjør det umulig å reversere transaksjoner. Bitcoin-klienten kringkaster transaksjonen til nærliggende noder, som propagerer den videre i nettverket. Korrupte eller ugyldige transaksjoner avvises av ærlige klargjør klienter. Å utføre en transaksjon er i utgangspunktet gratis, men det er mulig å betale en frivillig avgift til andre noder slik at transaksjonens prosessering får høyere prioritet.
Det totale antall bitcoins går mot 21 millioner over tid. Pengemengden vokser som en geometrisk rekke hver 210 000. blokk (om lag hvert fjerde år); i 2013 vil halvparten være generert, og i 2017 vil 3/4 være generert. Når det nærmer seg sistnevnte milepæl er det sannsynlig at verdien til bitcoins vil begynne å deflatere (øke i reell verdi) som følge av lav tilførsel av nye penger. Bitcoins tekniske utførelse tillater imidlertid oppdeling ned til åtte desimalplasser (dette gir 2,1 x 1015 totale enheter), som igjen omgår praktiske utfordringer etter prisjustering i et deflatorisk system. Istedenfor å tjene penger på «mining» (generering av nye bitcoins), forventes det at noder i denne perioden vil avhenge av å konkurrere om transaksjonsavgifter.
Fremtid
Bitcoin kan bli en suksess eller kan mislykkes ved devaluering av valutaen, ved at brukermassen avtar, eller en global statlig razzia mot programvaren. Overgang til en lignende krypto-valuta er også en mulighet, dersom en slik blir laget og funnet mer legitim eller fordelaktig enn bitcoin. Det er dog ikke gitt at det er mulig å «bannlyse all kryptovaluta. Desentraliseringen og anonymiteten som er nedfelt i kryptovalutaer later til å være en reaksjon mot de amerikanske styresmaktenes rettsforfølgelse av digitalvalutaselskaper som E-Gold og Liberty Dollar.
I februar 2011 fikk omtale på Slashdot og den påfølgende Slashdot-effekten en innvirkning på bitcoin-verdien samt noen bitcoin-relaterte nettsteder.
Den 5. desember 2013 forbød kinesiske myndigheter landets banker å håndtere transaksjoner som involverte den virtuelle valutaen. Myndighetene sa at forbudet kom fordi bitcoin ikke ble støttet av noen nasjon eller sentral myndighet. I kunngjøringen het det videre at myndighetene ville øke anstrengelsene for å stoppe bruken av bitcoin i hvitvasking av penger. På det individuelle plan var det derimot fortsatt lov til å handle med bitcoin.
Energiforbruk med Bitcoin
De siste årene har det blitt rettet mer fokus mot energiforbruket som følger med utvinningen av bitcoin. Kritikere har poengtert at det kreves enorme mengder energi for å utvinne nye bitcoin via såkalt «mining». I 2018 fremgikk det at minere brukte like mye strøm som det totale forbruket til Irland. Dette har ført til krass kritikk fra miljøvernorganisasjoner som mener at den digitale enheten har en negativ innvirkning på miljøet.
Hva er en Bitcoin wallet?
En klient som deltar i bitcoin-nettverket har en lommebok (wallet), en spesiell fil lagret lokalt på en datamaskin, som inneholder et arbitrært antall kryptografiske nøkkelpar.
Kryptering i en bitcoin-«lommebok» (wallet) vil typisk ta i bruk et nøkkelpar bestående av en privat- og en offentlig-nøkkel. Bokføring i blokkjeden skaper lange, matematisk genererte hash-linjer der det er spor av den offentlige nøkkelen, og det muliggjør identifisering av lommebok.
De offentlige nøklene, eller bitcoin-adressene, fungerer som sender- og mottakeradresser for endepunktene innblandet i transaksjoner. De korresponderende private nøklene autoriserer betalinger utelukkende fra den klienten. Adressene inneholder ikke noen informasjon om sine respektive eiere og er generelt ansett for å være anonyme. Adresser i lesbar form er strenger på lengde rundt 33 tegn sammensatt av tilfeldige siffer og bokstaver, men begynner alltid med tallet 1 og er på formen 175tWpb8K1S7NmH4Zx6rewF9WQrcZv245W. Det er mulig for bitcoin-brukere å eie flere adresser, og man kan faktisk generere nye adresser uten noen praktisk begrensning, da generering av nye adresser krever relativt liten datakraft, likt generering av et offentlig/privat-nøkkelpar, og ikke avhenger av kontakt med andre noder i nettverket. Brukerens anonymitet bevares ved oppretting av ett-formåls- og engangsadresser.
Transaksjoner med Bitcoin
Bitcoin inneholder den offentlige nøkkelen (adressen) til den gjeldende eierens lommebok (wallet). Når en bruker A overfører penger til en bruker B, formaliseres eierskiftet ved at A legger til Bs offentlige nøkkel (adresse) i de bitcoins som skal omfattes av transaksjonen og signerer med sin egen private nøkkel. Deretter kringkaster A disse pengene i peer-to-peer-nettverket som en transaksjon. Resten av nettverksnodene validerer de kryptografiske signaturene og beløpet i transaksjonen, før den godtas.
Hvordan fungerer en blokkjede?
Hovedkjeden består av den lengste serien av blokker fra og med opphavsblokken til og med den siste blokken. Foreldreløse blokker eksisterer utenfor hovedkjeden.
En transaksjon som kringkastes til andre noder blir ikke offisiell før den anerkjennes i en kollektiv, tidsindeksert liste over alle kjente transaksjoner, kalt blokkjeden. Denne anerkjennelsen er basert på et bevis-på-arbeid-system for å forhindre forfalskning og at de samme pengene brukes mer enn en gang av samme person.
Enhver genererende node samler alle transaksjoner som venter på anerkjennelse i en kandidatblokk, en fil som blant annet inneholder en kryptografisk hash av den forrige godkjente blokken som noden kjenner til. Den forsøker så å produsere en kryptografisk hash av den blokken med gitte karakteristikker, en prosess som gjennomsnittlig krever et forutsigbart antall repetisjoner av prøving og feiling. Når en node finner en løsning til et slikt problem, kunngjøres den til resten av nettverket. De andre nodene mottar så den nye, løste blokken og validerer den før den legges til blokkjeden.
Etter hvert vil blokkjeden inneholde historikk over kryptografisk eierskap for alle bitcoins fra deres opprinnelige generator til den nåværende eieren. Dersom en bruker forsøker å bruke penger som han allerede har brukt, vil dette fremgå av denne historikken og transaksjonen avvises.
Generering av bitcoins
Bitcoin-nettverket genererer et nytt parti med coins omtrent seks ganger hver time. Enhver bruker kan potensielt motta penger ved å kjøre bitcoin-programvaren med «generer bitcoins»-funksjonen aktivert, eller en tilsvarende programvare spesialisert for brukerens maskinvare. Prosessen å generere coins kalles «mining» (tilsvarer gruvedrift, eller utvinning på norsk). Sannsynligheten for at en gitt bruker vil motta et parti med coins avhenger av datakraften den bidrar med i nettverket relativt til den samlede datakraften til alle de andre nodene.
Mengden bitcoins per parti overstiger aldri 50 BTC (pluss transaksjonsavgifter), og utbetalingene er programmert til å avta over tid og gå mot null, slik at det aldri vil eksistere mer enn 21 millioner bitcoins. Etterhvert som utbetalingene for nyløste blokker avtar, er det forventet at motivet for å drifte blokkgenererende noder skifter til inntekter fra transaksjonsavgifter.
Alle genererende noder i nettverket konkurrerer om å være den første til å finne en løsning til det kryptografiske problemet i deres kandidatblokk, et problem som krever gjentatte prøv-og-feil-forsøk. Når en node finner løsningen, kunngjøres det til resten av nettverket og noden krever et nytt parti bitcoins utbetalt for arbeidet den har gjort. Resten av nodene validerer blokken og legger den til kjeden.
Noder kan gjøre nytte av sine CPUer ved å bruke standardklienten, eller sine GPUer ved å bruke spesiell programvare. Brukere kan også generere bitcoins-kollektiv, gjennom såkalt «pooled mining».
For å se til at maksimalt en blokk blir generert hvert tiende minutt, justeres vanskelighetsgraden på problemene annenhver uke slik at den totale regnekraften i nettverket ikke fører til raskere økning i pengemengde enn det som er forutsett.
Bitcoin mining
Den opprinnelige tanken bak kryptovaluta var at enhver skulle kunne være en del av nettverket og prosessere transaksjoner (mining). Slik var det også opprinnelig, men etterhvert har det blitt utviklet spesialisert hardware for bitcoin mining. Den utkonkurrerte ganske raskt ordinære datamaskiner. I dag er det så ulønnsomt å mine med en vanlig datamaskin at det i praksis ikke er mulig.
Ett problem i forhold til Bitcoin er at mining av kryptovalutaen generer strømforbruk. Desto mer det mines desto mer strømforbruk bidrar valutaen til. I en verden der strøm har blitt en knapp resurs kan dette bli et fremtida problem hvis ikke strømforbruket knyttet til utvinning av kryptovalutaen blir løst.
Transaksjonsavgifter knyttet til Bitcoin
Fordi noder ikke har noen forpliktelse til å inkludere transaksjoner i blokkene de genererer, kan bitcoin-avsendere betale en frivillig transaksjonsavgift. Dette vil fremskynde transaksjonen og gi incentiver til brukere om å kjøre noder, spesielt når vanskelighetsgraden for generering av bitcoins øker eller utbetalingen per blokk avtar over tid. Noder belønnes med transaksjonsavgiftene assosiert med alle transaksjonersom er inkludert i deres kandidatblokker.
Alternative implementeringer
Foruten den offisielle bitcoin-klienten og biblioteket, finnes også en åpen-kildekode-implementering av Bitcoin-protokollen i Java ved navn BitCoinJ, utviklet av Mike Hearn, en Google-utvikler
Et alternativt brukergrensesnitt er bitcoin-js-remote, et webgrensesnitt i JavaScript.
Spørsmål og svar om Bitcoin
-
Er det sikkert å kjøpe bitcoin?
Bitcoin er lagt slik at systemet skal klare seg selv uten å bli tuklet med. Litt av poengen med bitcoin var at betalinger skulle kunne skje uten at motparten skulle trenge å uroe seg om å bli lurt. Ja systemet er sikkert, så lenge du har kontroll på din egen wallet. De sikreste wallets kalles "cold storage", det er wallets som ikke ligger på nett og dermed ikke kan bli hacket. -
Hvilken type konsensusmekanisme bruker Bitcoin?
Bitcoin bruker Proof-of-Work. Det er en meget sikker og vel prøvd type av blokkjede. En ulempe er at den bruker mye energi. -
Hvor mye er bitcoin verdt?
Per dags dato i November 2022 handles en bitcoin for ca 21000 dollar. Den totale verdien av alle bitcoin er på rundt 400 milliarder dollar.
Bitcoin i Norge
Skatteetaten har fastslått at det ikke skal tillegges merverdiavgift (MVA) ved kjøp og salg av bitcoin innad i Norge. Videre anses virtuell valuta som et formuesobjekt, som igjen betyr at gevinster skal beskattes på ordinær måte. Norske skatteytere er pålagt å innrapportere beholdninger til myndighetene i skattemeldingen ved utgangen av hver ligningsperiode.
Sikkerhet og lønnsomhet
Bitcoin-nettverket anses som svært sikkert, og er et av de sikreste nettverk i verden. Det har motstått tallrike angrep fra hackere. I de tilfellene en har funnet sikkerhetshull, har de blitt tettet raskt. Selve programvaren er altså robust. Det har likevel oppstått en økende risiko grunnet noe som ikke var forutsett, nemlig at en vesentlig del av sikkerheten i bitcoin er at det er et desentralisert nettverk.
Var det Satoshi Nakamoto som oppfant bitcoin?
Mysterium omgir grunnleggeren av bitcoin. En 37 år gammel mann kalt Satoshi Nakamoto har vært navngitt som opprinnelig designer av programvaren. Det er ikke kjent om Satoshi Nakamoto er et reelt navn eller et pseudonym eller om det representerer en person eller en gruppe. Det er spekulasjoner om at Nakamoto er av britisk opprinnelse, på grunn av britisk formatering i hans eller hennes arbeide. Den minste bitcoin-enheten kalles satoshi som hyllest til grunnleggeren.