Bitcoin

Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en form for digital valuta bygget på en idé formulert av Satoshi Nakamoto i oktober 2008, og bitcoin ble utviklet i et desentralisert nettverk fri fra sentralbank fra januar 2009. Navnet refererer til åpen kildekode-programvaren[trenger referanse] der et peer-to-peer-nettverk kan handle med bitcoin uten tredjepart. Bitcoin er den første implementering av en blokkjede og «kryptovaluta». Konseptet ble først beskrevet i 1998 av Wei Dai på mailinglisten til Cypherpunk.

  • Lånebeløp
    ANBEFALT!
    Nedbetaling
    Sikker
    Aldersgrense
    Registrert hos Finanstilsynet i Norge
    Innlogging med BankID
    Kan bruke Vipps
    Enkel
    Firi er en av de ledende kryptobørsene i Norge.
  • Lånebeløp
    Support 24/7
    Handlegebyr
    Tar Visa & Mastercard
    Betalingsmuligheter
    Bankoverføring & Simplex
    Verdens største kryptobørs
    Størst utvalg at tradingmuligheter
    Vanlig kryptotrading, staking, derivater, gearing og mye mer
    Binance verdens største handelsplass for kryptovaluta målt i volum. Hos Binance kan du gjøre alt fra enkel handel av kryptovaluta til mer avanserte investeringsmetoder som staking og trading av aksjer med kryptovaluta.

Den totale bitcoin-økonomien ble 18. november 2012 verdsatt til 122 252 993 USD (95 780 478 EUR). 16. mars 2016 var verdien økt til 6,3 milliarder USD (5,7 milliarder EUR) Kursoppgangen fortsatte til desember 2017 før en sterk korreksjon over nyåret, før prisen stabiliserte seg rundt 6 000 USD per bitcoin, eller 100 milliarder USD medio 2018.

Bitcoin er betalingsformidling og emulerer egenskapene i en valuta, uten å være det. En forskjell fra tradisjonell valuta er at bitcoin er fungerende teknologi som ikke trenger en sentral utsteder. Blokkjeden som gjør bitcoin mulig fungerer likt en distribuert database spredt over noder i et peer-to-peer-nettverk. Blokkjeden loggfører transaksjoner, og bruker kryptografi for å tilby grunnleggende sikkerhetsfunksjoner, som å forsikre at bitcoins bare kan brukes av personen som eier dem, og når en transaksjon er gjennomført, er den synlig for all fremtid. Bitcoin-betaling fremstår som anonym, siden den spores tilbake til en bitcoin-«lommebok» som bare er en serie med tall. Men alle kan se hvilken «lommebok» det er, og det skal være mulig å spore eierens identitet.

Bitcoins kan lagres på en mobiltelefon eller en personlig datamaskin i form av en «lommebok»-fil. Enkelte velger å lagre bitcoin hos en tredjeparts «lommebok»-tjeneste, som langt på vei tar rollen som bank og børs. Bitcoin kan sendes over internett til hvem som helst med en «bitcoin-adresse» (den offentlige nøkkelen). Internasjonal spredning er trolig en større utfordring i etterforskning av kriminelle som bruker bitcoin, enn teknologiens egenskaper.

Bitcoins peer-to-peer-topologi og fravær av sentralstyring gjør det umulig for noen autoritet, statlig eller annen, å manipulere verdien ved å produsere mer, for dermed å indusere inflasjon. Imidlertid virker verdien sårbar for markedsmanipulasjon, og stor usikkerhet kan bidra til sterke kurssvingninger.

Bitcoin økonomi

Bitcoin-økonomien er foreløpig[når?] liten relativt til veletablerte økonomier, men ekte varer og tjenester, som klær, elektronikk, bøker, bruktbiler, diverse IT-tjenester og frilans programvarekontrakter blir omsatt for bitcoin. Ti år etter at den første mynt ble utvunnet, er bitcoin i bruk i alle verdensdeler.

Bitcoins godtas som betalingsmiddel for både onlinetjenester og materielle goder. The Electronic Frontier Foundation og Singularity Institute godtar bitcoindonasjoner. Tradere veksler vanlig valuta (inkludert amerikanske dollar, russiske rubler, og japanske yen) til bitcoins gjennom vekselnettsteder.

Hvem som helst kan se blokkjeden og observere transaksjoner i sanntid. Det eksisterer forskjellige tjenester som tilbyr slik overvåking.

Bitcoin rammeverk

På grunn av sitt desentraliserte rammeverk kan ingen form for tilsynsautoritet kontrollere bitcoin-valutaens verdi, noe som skiller den fra konvensjonell fiat-valuta[18] Dette gjør at potensiell ustabilitet som følge av sentralbanker unngås.

Transaksjoner utføres direkte, uten noe finansielt mellomledd. Disse overføringene gjør det umulig å reversere transaksjoner. Bitcoin-klienten kringkaster transaksjonen til nærliggende noder, som propagerer den videre i nettverket. Korrupte eller ugyldige transaksjoner avvises av ærlige[klargjør] klienter. Å utføre en transaksjon er i utgangspunktet gratis, men det er mulig å betale en frivillig avgift til andre noder slik at transaksjonens prosessering får høyere prioritet.

Det totale antall bitcoins går mot 21 millioner over tid. Pengemengden vokser som en geometrisk rekke hver 210 000. blokk (om lag hvert fjerde år); i 2013 vil halvparten være generert, og i 2017 vil 3/4 være generert. Når det nærmer seg sistnevnte milepæl er det sannsynlig at verdien til bitcoins vil begynne å deflatere (øke i reell verdi) som følge av lav tilførsel av nye penger. Bitcoins tekniske utførelse tillater imidlertid oppdeling ned til åtte desimalplasser (dette gir 2,1 x 1015 totale enheter), som igjen omgår praktiske utfordringer etter prisjustering i et deflatorisk system.[20] Istedenfor å tjene penger på «mining» (generering av nye bitcoins), forventes det at noder i denne perioden vil avhenge av å konkurrere om transaksjonsavgifter.

Fremtid

Bitcoin kan mislykkes ved devaluering av valutaen, ved at brukermassen avtar, eller en global statlig razzia mot programvaren. Overgang til en lignende krypto-valuta er også en mulighet, dersom en slik blir laget og funnet mer legitim eller fordelaktig enn bitcoin. Det er dog ikke gitt at det er mulig å «bannlyse all kryptovaluta som ligner bitcoin». Desentraliseringen og anonymiteten som er nedfelt i bitcoin later til å være en reaksjon mot de amerikanske styresmaktenes rettsforfølgelse av digitalvalutaselskaper som E-Gold og Liberty Dollar.

I februar 2011 fikk omtale på Slashdot og den påfølgende Slashdot-effekten en innvirkning på bitcoin-verdien samt noen bitcoin-relaterte nettsteder.

Den 5. desember 2013 forbød kinesiske myndigheter landets banker å håndtere transaksjoner som involverte den virtuelle bitcoin valutaen. Myndighetene sa at forbudet kom fordi bitcoin ikke ble støttet av noen nasjon eller sentral myndighet. I kunngjøringen het det videre at myndighetene ville øke anstrengelsene for å stoppe bruken av bitcoin i hvitvasking av penger. På det individuelle plan var det derimot fortsatt lov til å handle med bitcoin.

Bitcoin teknologi

Bitcoin er en peer-to-peer-implementering av Wei Dais b-money-forslag og Nick Szabos Bitgold-forslag. Prinsippene i systemet er beskrevet i Satoshi Nakamotos bitcoin-hvitbok fra 2008.

Bitcoin benytter offentlig nøkkelkryptering for å overføre beløp mellom kontoer. Alle transaksjoner er offentlige og lagres i en distribuert database. For å forhindre at de samme pengene blir brukt mer enn en gang for hver eier, implementerer nettverket en p2p-distribuert timestampserver som realiserer ideen om lenket bevis på arbeid. En fullstendig historie over transaksjoner lagres i databasen; for å redusere lagringsplassen på databasen benyttes et Merkle-tre.

Energiforbruk med Bitcoin

De siste årene har det blitt rettet mer fokus mot energiforbruket som følger med utvinningen av bitcoin. Kritikere har poengtert at det kreves enorme mengder energi for å utvinne nye bitcoin via såkalt “mining”. I 2018 fremgikk det at minere brukte like mye strøm som det totale forbruket til Irland. Dette har ført til krass kritikk fra miljøvernorganisasjoner som mener at den digitale enheten har en negativ innvirkning på miljøet.

Bitcoin wallet

En klient som deltar i bitcoin-nettverket har en lommebok (wallet), en spesiell fil lagret lokalt på en datamaskin, som inneholder et arbitrært antall kryptografiske nøkkelpar.

Kryptering i en bitcoin-«lommebok» (wallet) vil typisk ta i bruk et nøkkelpar bestående av en privat- og en offentlig-nøkkel. Bokføring i blokkjeden skaper lange, matematisk genererte hash-linjer der det er spor av den offentlige nøkkelen, og det muliggjør identifisering av lommebok.

De offentlige nøklene, eller bitcoin-adressene, fungerer som sender- og mottakeradresser for endepunktene innblandet i transaksjoner. De korresponderende private nøklene autoriserer betalinger utelukkende fra den klienten. Adressene inneholder ikke noen informasjon om sine respektive eiere og er generelt ansett for å være anonyme.[20] Adresser i lesbar form er strenger på lengde rundt 33 tegn sammensatt av tilfeldige siffer og bokstaver, men begynner alltid med tallet 1 og er på formen 175tWpb8K1S7NmH4Zx6rewF9WQrcZv245W. Det er mulig for bitcoin-brukere å eie flere adresser, og man kan faktisk generere nye adresser uten noen praktisk begrensning, da generering av nye adresser krever relativt liten datakraft, likt generering av et offentlig/privat-nøkkelpar, og ikke avhenger av kontakt med andre noder i nettverket. Brukerens anonymitet bevares ved oppretting av ett-formåls- og engangsadresser.

Transaksjoner med Bitcoin

Bitcoin inneholder den offentlige nøkkelen (adressen) til den gjeldende eierens lommebok (wallet). Når en bruker A overfører penger til en bruker B, formaliseres eierskiftet ved at A legger til Bs offentlige nøkkel (adresse) i de bitcoins som skal omfattes av transaksjonen og signerer med sin egen private nøkkel. Deretter kringkaster A disse pengene i peer-to-peer-nettverket som en transaksjon. Resten av nettverksnodene validerer de kryptografiske signaturene og beløpet i transaksjonen, før den godtas.

Hvordan fungerer en blokkjede

Hovedkjeden består av den lengste serien av blokker fra og med opphavsblokken til og med den siste blokken. Foreldreløse blokker eksisterer utenfor hovedkjeden.
En transaksjon som kringkastes til andre noder blir ikke offisiell før den anerkjennes i en kollektiv, tidsindeksert liste over alle kjente transaksjoner, kalt blokkjeden. Denne anerkjennelsen er basert på et bevis-på-arbeid-system for å forhindre forfalskning og at de samme pengene brukes mer enn en gang av samme person.

Enhver genererende node samler alle transaksjoner som venter på anerkjennelse i en kandidatblokk, en fil som blant annet inneholder en kryptografisk hash av den forrige godkjente blokken som noden kjenner til. Den forsøker så å produsere en kryptografisk hash av den blokken med gitte karakteristikker, en prosess som gjennomsnittlig krever et forutsigbart antall repetisjoner av prøving og feiling. Når en node finner en løsning til et slikt problem, kunngjøres den til resten av nettverket. De andre nodene mottar så den nye, løste blokken og validerer den før den legges til blokkjeden.

Etter hvert vil blokkjeden inneholde historikk over kryptografisk eierskap for alle bitcoins fra deres opprinnelige generator til den nåværende eieren. Dersom en bruker forsøker å bruke penger som han allerede har brukt, vil dette fremgå av denne historikken og transaksjonen avvises.

Generering av bitcoins

Bitcoin-nettverket genererer et nytt parti med bitcoins omtrent seks ganger hver time. Enhver bruker kan potensielt motta penger ved å kjøre bitcoin-programvaren med «generer bitcoins»-funksjonen aktivert, eller en tilsvarende programvare spesialisert for brukerens maskinvare. Prosessen å generere bitcoins kalles «mining» (tilsvarer gruvedrift, eller utvinning på norsk).[19] Sannsynligheten for at en gitt bruker vil motta et parti med bitcoins avhenger av datakraften den bidrar med i nettverket relativt til den samlede datakraften til alle de andre nodene.

Mengden bitcoins per parti overstiger aldri 50 BTC (pluss transaksjonsavgifter), og utbetalingene er programmert til å avta over tid og gå mot null, slik at det aldri vil eksistere mer enn 21 millioner bitcoins. Etterhvert som utbetalingene for nyløste blokker avtar, er det forventet at motivet for å drifte blokkgenererende noder skifter til inntekter fra transaksjonsavgifter.

Alle genererende noder i nettverket konkurrerer om å være den første til å finne en løsning til det kryptografiske problemet i deres kandidatblokk, et problem som krever gjentatte prøv-og-feil-forsøk. Når en node finner løsningen, kunngjøres det til resten av nettverket og noden krever et nytt parti bitcoins utbetalt for arbeidet den har gjort. Resten av nodene validerer blokken og legger den til kjeden.

Noder kan gjøre nytte av sine CPUer ved å bruke standardklienten, eller sine GPUer ved å bruke spesiell programvare. Brukere kan også generere bitcoins-kollektiv, gjennom såkalt «pooled mining».

For å se til at maksimalt en blokk blir generert hvert tiende minutt, justeres vanskelighetsgraden på problemene annenhver uke slik at den totale regnekraften i nettverket ikke fører til raskere økning i pengemengde enn det som er forutsett.

Transaksjonsavgifter knyttet til Bitcoin

Fordi noder ikke har noen forpliktelse til å inkludere transaksjoner i blokkene de genererer, kan bitcoin-avsendere betale en frivillig transaksjonsavgift. Dette vil fremskynde transaksjonen og gi incentiver til brukere om å kjøre noder, spesielt når vanskelighetsgraden for generering av bitcoins øker eller utbetalingen per blokk avtar over tid. Noder belønnes med transaksjonsavgiftene assosiert med alle transaksjonersom er inkludert i deres kandidatblokker.

Alternative implementeringer
Foruten den offisielle bitcoin-klienten og biblioteket, finnes også en åpen-kildekode-implementering av Bitcoin-protokollen i Java ved navn BitCoinJ, utviklet av Mike Hearn, en Google-utvikler

Et alternativt brukergrensesnitt er bitcoin-js-remote, et webgrensesnitt i JavaScript.

Bitcoin i Norge

Skatteetaten har fastslått at det ikke skal tillegges merverdiavgift (MVA) ved kjøp og salg av bitcoin innad i Norge. Videre anses virtuell valuta som et formuesobjekt, som igjen betyr at gevinster skal beskattes på ordinær måte. Norske skatteytere er pålagt å innrapportere beholdninger til myndighetene i skattemeldingen ved utgangen av hver ligningsperiode.

Kjøp og salg av Bitcoin

Finanstilsynet lanserte i 2019 en registerordning for vekslere av digital valuta. Det åpnet dørene for at norske selskap kunne tilby kjøp og salg av bitcoin til offentligheten. Bransjen er strengt regulert og alle foretak må registrere seg hos Finanstilsynet, uavhengig av omsetningsbeløp. Norske kryptovalutabørser er samtidig underlagt hvitvaskingsloven, med plikt om å rapportere mistenkelige transaksjoner til myndighetene. Per dags dato er det mulig å verifisere identiteten sin enten med VIPPS eller BankID.

Per dags dato er det 4 operative kryptovalutabørser i Norge som tillater kjøp av bitcoin. Det inkluderer Firi, Kaupang Krypto, Bitruption.com og NBX (Norwegian Block Exchange).

Sikkerhet og lønnsomhet

Bitcoin-nettverket anses som svært sikkert, og bitcoin er trolig det sikreste nettverk i verden. Det har motstått tallrike angrep fra hackere. I de tilfellene en har funnet sikkerhetshull, har de blitt tettet raskt. Selve programvaren er altså robust. Det har likevel oppstått en økende risiko grunnet noe som ikke var forutsett, nemlig at en vesentlig del av sikkerheten i bitcoin er at det er et desentralisert nettverk.

Bitcoin mining

Den opprinnelige tanken bak kryptovaluta var at enhver skulle kunne være en del av nettverket og prosessere transaksjoner (mining). Slik var det også opprinnelig, men etterhvert har det blitt utviklet spesialisert hardware for bitcoin mining. Den utkonkurrerte ganske raskt ordinære datamaskiner. I dag er det så ulønnsomt å mine bitcoin med en vanlig datamaskin at det i praksis ikke er mulig.

Ett problem i forhold til Bitcoin er at mining av kryptovalutaen generer strømforbruk. Desto mer det mines desto mer strømforbruk bidrar valutaen til. I en verden der strøm har blitt en knapp resurs kan dette bli et fremtida problem hvis ikke strømforbruket knyttet til utvinning av kryptovalutaen blir løst.

Var det Satoshi Nakamoto som oppfant bitcoin?

Mysterium omgir grunnleggeren av bitcoin. En 37 år gammel mann kalt Satoshi Nakamoto har vært navngitt som opprinnelig designer av programvaren. Det er ikke kjent om Satoshi Nakamoto er et reelt navn eller et pseudonym eller om det representerer en person eller en gruppe. Det er spekulasjoner om at Nakamoto er av britisk opprinnelse, på grunn av britisk formatering i hans eller hennes arbeide. Den minste bitcoin-enheten kalles satoshi som hyllest til grunnleggeren.

Close Bitnami banner
Bitnami