Hva er proof of stake?

Proof-of-stake er en kryptovaluta-konsensusmekanisme for å behandle transaksjoner og lage nye blokker i en blokkjede. En konsensusmekanisme er en metode for å validere oppføringer i en distribuert database og holde databasen sikker. Når det gjelder kryptovaluta, kalles databasen en blokkjede – så konsensusmekanismen sikrer blokkjeden. Uten konsensusmekanismen fungerer ikke blokkjeden, det er den som holder kjeden i gang. Kjente blokkjeder som bruker PoS er Ethereum, Cardano og Solana.

Reduserer mengden beregningsarbeid

Proof-of-stake reduserer mengden beregningsarbeid som trengs for å verifisere blokker og transaksjoner. Under proof-of-work holdt den blokkjeden sikker. Proof-of-stake endrer måten blokker verifiseres ved å bruke maskinene til mynteiere, så det trenger ikke være så mye beregningsarbeid som gjøres. Eierne tilbyr myntene sine som sikkerhet – innsats – for sjansen til å validere blokker og deretter bli validatorer.

Validatorer holder blokkjeden i gang

Validatorer velges tilfeldig for å bekrefte transaksjoner og validere blokkinformasjon. Dette systemet randomiserer hvem som skal samle inn avgifter i stedet for å bruke en konkurransebasert belønningsmekanisme som bevis-på-arbeid.

For å bli en validator, må en mynteier «satse» en bestemt mengde mynter. For eksempel krever Ethereum at 64 ETH satses før en bruker kan bli en validator.

Blokker valideres av mer enn én validator, og når et spesifikt antall validatorer bekrefter at blokkeringen er nøyaktig, avsluttes og lukkes den.

Validatorer velgs tilfeldigvis

I Proof of Stake-blokkkjeder velges validatorer til å produsere neste blokk basert på deres innsats. Selv om de ofte er utformet med tilfeldige funksjoner for å forhindre en forutgående konsensus, kan et større beløp satset av en validator gi dem en større sjanse til å produsere neste blokk. Foreslåtte blokker av validatorer blir deretter spredt til resten av settet, som verifiserer og legger til den godkjente blokken til blokkjeden.

Hvorfor Proof of Stake i stedet for Proof of Work?

Bitcoin drives av en konsensusmekanisme som kalles Proof of Work (PoW). Hvorfor kan ikke de andre kryptovalutaene bruke den samme mekanismen. Proof of Stake (PoS) har en del fordeler sammenlignet med PoW. En av hodeanledningene til at PoS utvikledes var for å redusere overbelastning av nettverket og for at gjøre den mindre energikrevende. at En av de største fordelene med PoS er at denne bruker veldig mye mindre energi enn PoW.

Verden prøver å få til en grønn omstilling i energi, dette krever ikke bare nye energikilder men også at energi brukes mer effektivt. Bitcoin-mining rett og slett motarbeider den grønne omstillingen fordi den sluker så mye energi.

PoW bruker gruvearbeidere for å skape blokker

For å holde blokkjeden i gang med PoW, som i Bitcoin, skaper Bitcoin-gruvearbeidere blokker og verifierer transaksjoner og blokkeringer. For å skape blokkene jobber gruvearbeidene med å finne et kryptografisk nummer, som kalles hash, for å bekrefte transaksjoner. Når hashen er løst blir gruvearbeideren belønnet med en mynt. Det er denne mynten gruvearbeidene som ønsker å tjene bitcoin er ute etter. Samtidig opprettholder de at blokkjeden fungerer. Et naturlig insentivsystem.

Problemet med Proof of Work er at jo mer gruvekapasitet du har, desto større sjanse er det for at du finner blokker og verifisere. Dette gir et insentiv til å kjøpe mye gruvekapasitet, som i sin tur bruker veldig mye strøm. Så lenge det er lønnsomt vil gruvearbeiderne bruke maks energi. Denne energien tas fra det vanlige strømnettet, hvilket presser opp strømprisene.

I prinsipp bytter en gruvearbeider energi mot mynter ved mining av bitcoins. Gruvedriften til PoW bruker like mye energi som små land, så det er ikke lite energi det er snakk om her.

Proof of Stake bruker validatorer for å holde igang blokkjeden

I PoW kalles blokkskaperne validatorer. En validator sjekker transaksjoner, verifiserer aktivitet, stemmer på utfall og oppbevarer poster. For å validere tilbyr eierne sin mynder som sikkerhet og innsats for sjansen til å validere blokker og deretter bli validatorer. Her får validatorene belønning for å stille med sine mynter som innsats for å validere transaksjoner. Dette kalles for staking.

For å bli en blokkskapere/validator i en PoS-blokkjede trenger du kun å kjøpe inn deg i en nok stor posisjon av mynter eller tokens. Det trengs altså veldig lite energi og ikke mining-utstyr for å holde i gang blokkjeden som i PoW og bitcoin. Alt det du trenger for å bli en validator er innsats av kapital for å få nok mynter/tokens.

Belønningssystemet i Proof of Stake er forskjellig fra Proof of Work

Både PoS og PoW bruker belønningssystemer for å holde i gang blokkjeden. For å bli belønnet i PoS stiller brukere i form for validatorer sine myner som sikkerhet for å bli belønnet. Hur stor belønning avhenger av hvilken blokkjede du bruker og hvor mye mynter du staker. Hver blokkjede har en bestemt mengde kryptobelønninger for å validere en blokk med transaksjoner.

Hvor sikkert er Proof of Stake?

Det som er er risikoen for en Proof of Stake blokkjede er at den hypotetisk kan bli rammet av en så kalt 51% attack. Når en enhet kontrollerer mer enn 50% av gruvearbeiderne(validatorene) i et nettverk kan flertallet brukes til å endre blokkjeden. Da vil blokkjeden kunne endres og ødelegge verdiene for de som er i nettverket.

Det er veldig dyrt å få kontroll på over 50% av validatorene i en blokkjede og de ærlige gruvearbeiderne kan brenne lovbryternes satsede valuta for å endre blokkjeden, hvilket gjøre det enda dyrere å prøve å få kontroll på majoriteten av gruvearbeiderne i et PoS nettverk.

Hvilke er fordelene og ulempene med Proof-of-Stake?

Selve oppbyggingen av en Proof-of-Stake blokkjede er annerledes enn en Proof-of-Work protokoll. Dette fører med seg både for og ulemper. Den største ulempen med Proof-of-Stake og Bitcoin er at den tar veldig mye energi. I en mer miljøbevisst verden kan det bli vanskelig å rettferdiggjøre at en kryptovaluta bruker like mye energi som et lite land på sikt. Vi ser litt nærmre på fordelene og ulempene med PoS.

Fordeler

• Bruker veldig mye mindre energi enn Pow.
• Proof of Stake er mye rimeligere og raskere enn PoW. Det kan gjøres veldig mange fler transaksjoner per sekund og til en rimeligere penge enn PoW. PoS kan gjøre opptil 100 000 transaksjoner per sekund mot 64 på PoW.
• Alle kan bli validatorer og få belønninger gjennom Staking. Alt du trenger er å eie coins, du trenger ingen hardware. Du trenger altså ikke dyr elitemaskinvare for å ha en sjanse til å lage nye blokker
• Redusert sentraliseringsrisiko – proof-of-stake bør føre til at flere noder sikrer nettverket
• På grunn av det lave energibehovet trenges det ikke så mye ETH-utstedelse for å stimulere til deltakelse
• Økonomiske straffer for dårlig oppførsel gjør 51 % angrep (51% attacks) eksponentielt dyrere for en angriper sammenlignet med bevis på arbeid. Selv om det er hypotetisk mulig å ta kontroll over ett nettverk gjennom å kontrollere over 51% av alle validatorer vil det i praksis være mulig på grunn av at du kan bli straffet med sletting av coins for dårlig oppførsel.
• Det finnes en naturlig sikkerhet i systemet. Samfunnet kan ty til sosial utvinning av en ærlig kjede hvis et 51 % angrep skulle overvinne det kryptoøkonomiske forsvaret.

Ulemper

• Self om systemet i praksis skal være sikkert er det mulig å ta kontroll over PoS blokkjeder. Risikoen er større desto mindre verdi den totale blokkjeden har.
• Sikkerheten for Proof of Stake har ikke vær testet like lenge som Proof of Work.
• Når du har staket en mynt er det umulig å komme ut av posisjonen innen den angitte tidsperioden har gått ut.
• Belønningene for å stake er relativt lavere enn belønningene for å mine på Proof-of-Work og Bitcoin.