Norske banker i møte med kryptovaluta: risiko, muligheter og regulering
Kryptovaluta som Bitcoin og Ethereum har vokst i popularitet blant folk flest, men har blitt møtt med skepsis i banknæringen. Norsk bankvesen anser kryptovaluta som lovlig, men risikofylt – både på grunn av volatilitet og risiko for kriminalitet. Finanstilsynet slutter seg til europeiske myndigheters advarsler om at kryptoinvesteringer kan føre til store tap, og mangelen på «sikkerhetsnett» forsvare svært varsomme vurderinger. Norske banker setter derfor strenge krav til dokumentasjon når penger fra kryptovaluta skal inn på konto. SpareBank 1 Østlandet advarer for eksempel at kunder må kunne dokumentere samtlige transaksjoner fra kjøpstidspunktet til gevinst innbetales, og at midler må være rapportert til skattemyndighetene før de godkjennes. DNB understreker på sin side at de må følge vanlige hvitvaskingsregler – det vil si undersøke grundig hvor krypto-kronene kommer fra – selv om selve kryptohandelen er lovlig.
Kryptosvindel og usikker regulering
Betydningen av risiko understrekes også av myndighetene utenfor bankene. Økokrim har påvist at kryptosvindel rammer norske borgere hardt: Et kjent eksempel er et datainnbrudd mot kryptospillet Axie Infinity som i 2022 rammet 750 nordmenn for til sammen rundt 50 millioner kroner Finanstilsynet, Økokrim og PST har gjentatte ganger framhevet at kryptovaluta i dagens form kan åpne for hvitvasking og terrorfinansiering. Slike uttalelser forklarer hvorfor bankene krever at krypto-transaksjoner går via regulerte børser og er nøye dokumentert før de blir akseptert. Kryptovaluta er per i dag i praksis lite regulert i norsk lov, og de fleste banker venter på klare retningslinjer fra myndighetene. Mens krypto-børser og wallet-tjenester må registreres hos Finanstilsynet (per 2025 er 13 foretak registrert), blir det først med nye EU-regler (MiCA, innført i EØS) at hele kryptomarkedet får et helhetlig rammeverk i Norge.
Strenge regler og tilsyn
Til tross for manglende særskilt kryptolovgivning i Norge, betyr hvitvaskingsregelverket at bankene må kjenne kundenes penger også når de stammer fra krypto. Finanstilsynet har presisert at banker ikke kan avvise kundeforhold på generell basis – for eksempel «fordi det høres risikofylt ut» – men må gjøre individuelle risikovurderinger. Samtidig har Finanstilsynet oppfordret banker til å akseptere kunder som handler kryptovaluta gjennom registrerte tilbydere, på lik linje med annen finansiell virksomhet. I praksis har de fleste banker likevel strengt møte – mange mangler egne systemer for overvåking av kryptotransaksjoner, så mislighold av dokumentasjonskrav kan føre til at midler blir frosset eller returnert. Finanstilsynet overvåker kryptomarkedet nøye: Fra årsskiftet 2024/25 gjelder nye rapporteringsplikter og gebyrer for tilbydere av virtuelle valutatjenester, og myndighetene har varslet at de vil intensivere tilsynet.
Banker er forsiktige – men nysgjerrige
Generelt betrakter norske banker kryptovaluta som noe kundene får ta seg av på egen hånd, uten at banken tilbyr egne kryptoprodukter. DNB har for eksempel ingen bitcoin-fond og tilbyr ikke handel i krypto, men sier de har «langt igjen» før de samarbeider med kryptobørser. Samtidig forbereder bankene seg på fremtiden. Flere norske finansaktører (DNB, SpareBank 1, OBOS, forsikringsselskapet Fremtind med flere) påpeker at det er viktig å tilegne seg ny kunnskap om blokkjede og kryptoøkonomi. De siste årene har SpareBank 1-gruppen blant annet drevet opplysningsprosjektet «Svalbard penger» om digitale valutaer, mens OBOS har testet blokkjeder for å registrere boligaksjeselskaper uten å finne umiddelbar økonomisk gevinst. Disse prosjektene avdekker både interesse og skepsis – Finansforbundet konstaterer at det fortsatt sitter «på gjerdet», og at det foreløpig er få løpende blokkjedeprosjekter i banknæringen. Simen Thomasgard hos Kryptobull.no har laget en oversikt over hvordan de ulike bankene stiller seg til kryptovaluta.
Konkrete samarbeidsinitiativ
Til tross for forsiktigheten finnes eksempler på konkrete initiativ der banker engasjerer seg i kryptomiljøet. Sparebanken Øst (tidligere Hamar Sparebank) overrasket i 2019 ved å investere 15 millioner kroner i den norske kryptobørsen NBX, tilsvarende 16,3 % eierskap. Banken uttalte at den har «lang erfaring innen tradisjonelle banktjenester, samtidig som den er interessert i ny teknologi», og så muligheter for felles utvikling av framtidsrettede finansielle tjenester som krysser det tradisjonelle og det nye kryptoområdet. Også DNB har tatt steg ut mot krypto gjennom teknologisamarbeid. I 2023 inngikk DNB et samarbeid med det ledende analysefirmaet Chainalysis, med mål om å spore kryptotransaksjoner og redusere risikoen for hvitvasking. Ifølge DNB gjør slike verktøy det enklere for banken å håndtere kunders investeringer i digitale aktiva på en ansvarlig måte (DNB sier at teknologien åpner for «flere spennende muligheter» for digitale investeringer).
I praksis betyr dette at norske banker forholder seg svært restriktivt til kryptovaluta: De tilbyr ingen egne krypto-tjenester, krever streng dokumentasjon av kilder til innskudd, og varsler om at krypto-gevinster må håndteres med varsomhet. Samtidig har banker åpnet dialoger med regulatorer og enkelte kryptoselskaper for å følge teknologiutviklingen. Finanstilsynets forventning om at bankene skal tilpasse seg et ferdig regulert kryptomarked (etter EØS-innføring av MiCA) gjør at bankene nå bruker ressurser på å forstå blokkjedeteknologi og byggetjenester, slik at de kan være klare når nye EU-regler trer i kraft. Fremover vil sannsynligvis få norske banker posisjonere seg som «kryptobank» slik som i enkelte utlandet, men de forbereder seg på at krypto må inngå i det tradisjonelle finansielle systemet i kontrollerte former.
Norske banker og myndigheter uttaler seg gjentatte ganger om kryptovaluta som høyrisiko, særlig på grunn av hvitvaskings- og svindelrisiko. Finanstilsynet følger EU-tiltak nøye og varsler nye lover (MiCA) for krypto i Norge. Flere banker (DNB, SpareBank1 osv.) har offisielle retningslinjer for krypto-innskudd, som krever omfattende dokumentasjon. Samtidig viser bl.a. nyhetsmeldinger og bransjestudier at enkelte banker tester ut samarbeid med kryptoselskaper – for eksempel ved strategisk investering i børsen NBX eller teknologipartnerskap med analysefirmaer Finanstilsynets advarsler om svindel er bakteppe for bankenes politikk: Økokrim har for eksempel påvist at hundrevis av nordmenn har blitt rammet av kryptosvindel til titalls millioner kroner, noe bankene tar høyde for i sine risikovurderinger.